Svar ti andre studentar

7. Delemne: Informasjonskompetanse

7. Delemne: Informasjonskompetanse

Å ha informasjonskompetanse er veldig viktig for alle samfunnsborgere som skal sosialisere i dagens samfunnet. Dette er enda tydeligere i dag enn for noen år siden. IKT har gjort lettere tilgjengelig enorme mengder med informasjon fra hele verden. ”I noen tilfeller fører de nye medietilbudene til en spesialisering av mediebruken, for eksempel kan nettavisene overta mye av nyhetsfunksjonen fra papiravisene fordi den oppdateres kontinuerlig.” (Tønnessen, 2007:37).

Ved bruk av IKT er det også lettere å arkivere, følge saker i fortiden og fremtiden, dele informasjonen og meninger med andre i nåtidstempo. I en slik senario er det ikke alltid lett å orientere seg, vi blir forsynt av alle mulige informasjonstilbud som konkurrere ved å gjøre seg attraktive. Resultatene på informasjonsvalgene borgerne gjør i ung alder, kan føre til konsekvensene i deres kultur og holdninger.

Jeg syntes at skolen har en veldig viktig funksjon i denne forbindelsen. Skolen skal i tillegg for å overføre lærdom, også gi elevene kompetanse til å skaffe seg og vinne ny kunnskap. (Lærerplan, 2006) Det er lærerplanfestet at skolen skal trene elevene til å søke kunnskap på en kreativ, reflekterbar og kritisk måte. Dessuten i lærerplandelen om grunnleggende ferdigheter har det komt endringer fra høsten 2013 som tilpasser opplæringen enda bedre til den digitale generasjonens tendenser. Betegnelsen ”å kunne bruke digitale verktøy” er endret til ”digitale ferdigheter”. Med denne endringen vil læreplanen legge vekt på de kognitive dimensjonene som holdninger, forståelse og kommunikasjon. (Læreplanendringer, 07.03.2012).

Vi lærere bør lede elevene mot utviklingen av deres digitale ferdigheter. Ved å utnytte elevenes digital kompetanse, må vi fokusere kontinuerlig på relevansen av en kritisk og reflektert bruk av digitale media, av digitalinformasjon, og ikke minst av kildebruk. Dette DKL studiet, har for meg vært til stor nytte akkurat for å være den typen lærer jeg beskriver her.

Jeg utfordrer elevene mine til å søke informasjon til oppgavene sine, på andre internettsider i tillegg til de mest brukte sidene som Wikipedia, eller Daria.no. Jeg har brukt flere undervisningstimer for snakke om nettvett med støtte av opplegget dubestemmer.no. Jeg har gjort elevene oppmerksomme på fordeler med bruk av RSS. Med enkle ord, jeg er veldig fokusert på å lede elevene mot en reflektert og kritisk holdning til bruk av nettinformasjons i skolens arbeid som kan øke elevenes læring og anvendelse av informasjonen.          

        

Kilder:
Tønnessen, E. S. 2007: Generasjon.com.Mediekulturblant barn og unge.Oslo. Universitetsforlaget

Internett:
http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/Det-skapande-mennesket/#a3.3

(dato: 6.5.13)

http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Gjennomgang-av-fem-fag/Endring-av-betegnelsene-pa-to-av-de-fem-grunnleggende-ferdighetene/

(dato: 7.5.13)

http://www.udir.no/Stottemeny/RSS/

(dato: 7.5.13)

http://dubestemmer.no/filestore/Dokumenter/nb_Bokml/DuBestemmer_BOK.pdf

(dato: 7.5.13)

Delemne: Dataspill og læring

Delemne: dataspill og læring

Veldig spennende og utfordrende emne! Det er som å bli barn igjen. Jeg ble inspirert av programmeringens muligheter til Kodu, og prøvde meg litt. Men jeg tenkte at jeg måtte finne på et spill som kunne tilpasses bedre til språkopplæring. Jeg var ute etter et spill som kunne styrke kreativitet, strategisk tenkning, men også muntlige og skriftlige ferdigheter i fremmedspråk. Jeg fant blant et stort utvalg et par spill som jeg synes kan stimulere og styrke elevenes læring foranket i kompetansemål.

Begge er spill som kan lastes ned på iPad og iPhone. Et er en programmerings program for å lage egen barnebok. Elevene kan skrive, spille inn stemmene sine og laste inn egne bilder.

Dette spillet er veldig brukervennlig, og kan tilpasses barn i forsjellige alderstrinn.

  

Det er også flere interaktive spill, hvor elevene kan prate til en figur som gjentar alt. De har mulighet til å ta opp lyder, stemmer og animasjon av figurer. De kan også lage sin egen film.

  Her er for eksempel en film jeg har laget med applikasjonen ”Talking Ginger”.  Eleven kan snakke til katten som gjengir alt, samtidig som eleven tar opp for å lage en kort film.

  

http://youtu.be/ZkK5LPT0Esg

Delemne : Barns digitale arena

Delemne: Barns digitale arena

Som vi har erfart og har kunnskap om, barn og ungdommer tilhører en digital epoke. De beveger seg i en arena preget at teknologi. Dette gjelder ikke bare databruk eller mobil bruk, de er født i et verden som er digitalt styrt. Fra varmen i huset, oppvaskmaskinen eller bilen ,til musikk spill og kommunikasjon. Snart vil alt i livet til de nye generasjonene bli preget av digitaliseringen. Til tross for at dagens elever møter skolen med ulike foresetninger, digitaliseringen er dominerende i samfunnet og påvirker alles hverdagslivet. I en sånn kontekst, å integrere IKT og digital kompetanse i skolen har en stor relevans. I rapporten ”IKT I DET NYE LÆRINGSROMMET” påstår Grete Dalhaug Berg og Lila Marie Moberg, at skolen og samfunnet er gjensidig avhengige av hverandre, og at IKT kan være brubygger i dette samarbeid.  

Et levende samfunn er i stadig endring, og å kunne fornye seg er veldig viktig for å takle slike endringer. Skolen former de individene som er driften til samfunnet. Målet kan være som i PILOT og integrere IKT i skolen samen med andre innovasjoner, med det formålet å utvikle og forbetre praksisfeltet i skolen basert på individa si røynsle og lokale tilhøve, og dermed gi viktige bidrag tilbake til samfunnet generelt. (Berg G.D. Og Moberg L.M.)

Det er veldig mye forskjellig som innrammer digitale arena til barn og ungdom, men det er ikke meningen å integrere ukontrollerbart alt i skolen. Det er dette tema jeg synes det er veldig viktig å gi relevans til og som jeg brenner for. Her vil jeg referere til et utdrag fra Berg og Moberg sitt rapport om IKT i det nye læringsrommet. Jeg synes dette er et veldig viktig poeng, som gjenspeiler holdingen jeg vil leve for i mitt lærerarbeid.  

”Læreren si rolle blir i større grad å legge til rette for læring, og å rettlede elevene i å ta i bruk sin kunnskap og skape sammenheng i læringssituasjonen. Elevene må ha rettleding i å nytte teknologien til sin fordel med et kritisk blikk. Vi snakker ikke bare om at elevene skal lære av IKT, men vi er nå mer opptatt av at elevene skal lære med IKT. Ei av de viktigste oppgavene til morgendagens skule, er å gi elevene god og helskaplig kompetanse på IKT” (Berg G.D. Og Moberg L.M.)

I fremmedspråk undervisning digitale verktøy kan både stimulere  og føre til læring. Programmer som ordnett har oppnådd god kvalitet, det gjør skrivingen i fremmedspråk lettere. Også bruken av internett resurser med interaktive oppgaver kan stimulere elevene til arbeid med faget. Her er et eksempel på en oppgave jeg bruker ofte i gjennomgang av verb i fortiden. Elevene arbeide med lyd,bilde og skrift i samme oppgave. :

 

http://www.colby.edu/personal/b/bknelson/SLC/juan/accion.html

Sammensette tekster

Delemne: sammensette tekster

Delemne om sammensette tekster er utrolig interessant! Jeg ble så inspirert, at jeg satt i gang en plan til klassen min med en gang. På eksemplene som blir forklart i leksjonen, ser vi hvordan kontaktlæreren eller faglæreren kan følge med elevenes utviklingen ved bruk av digital portfolio. Det er også et primært mål med portfolio at elevene organiserer sin egen læring, interagerer med medelevene, og hovedsakelig reflekterer over egen læring.  Digital portfolio er en evalueringsstrategi som danner grunnlag for kvalitativ evaluering i elevenes læringsprosess. Portfolio evner spesielt bra for elevens egenvurdering.

I fag som for eksempel fremmedspråk, elevene kan måle egen utviklingen i løpet av hele opplæringstiden. I ungdomskolen elevene lærer fremmedspråk nivå I i tre år. Dette betyr at de starter fra en grunnleggende kunnskap og skal utvikle seg til å nå et videregående nivå II og om de vil videre opp til nivå III. Hvis elevene gjør bruk av portfolio helt fra ungdomskole, vil de kunne ha en verdifull oversikt på egenutviklingen sin. I mitt arbeid med faget, bruker jeg for eksempel elevmapper på Fronter, eller applikasjoner som for eksempel Evernote. I Evernote kan elevene digitalisere papirnotater, arkivere og dele dokumenter, laste opp bilder eller lagre lydfiler. Her viser jeg en video som eksempel på hvordan elevene kan arbeide. Videoen presenterer en figur skapt av elevene som har navn, familie og arbeid  osv. Kombinasjonen av video, tekst og lyd er et verktøy for å utvikle kompetansemålene i læreplanen for elevene i fremmedspråk. 

IKT og tilpassa opplæring

Delemne: IKT og tilpassa opplæring

I opplæringsloven har tilpasset opplæring stor relevans. Uansett hvilke trinn og fag vi lærerne arbeide med, er vi pliktig til å ta hensyn til elevenes foresettinger . Å differensiere opplæringen er noe vi må konfronteres med til daglig. I mitt arbeide som fremmedspråklærer møtte jeg store utfordringer i forhold til elevenes foresettinger. Jeg opplever alltid at i en klasse har jeg elever med veldig forsjellige kunnskapsnivå, og foresettinger, som jeg skal forberede til de samme kompetansemålene. I blant kan et så utfordrende arbeid føles uoppnåelig.

Variasjonen i undervisningsmetodene, vil hjelpe oss til å kjenne til elevene og skjønne bedre på hvilken måte hver enkelte av dem lærer på. I tillegg for å ha forskjellige evner til læring, elevene har ulike kulturelle og sosiale bakgrunn, ulike interesser og ulik motivasjonsgrad. Uten en tilpasset opplæring, hadde jeg mistet mange elever på veien. IKT gir meg en del muligheter for å gjennomføre tilpasset språkopplæring. Jeg har for eksempel brukt dataprogrammer for å skape interesse for faget hos demotiverte elever. Elever som strever med grammatikkforståelse kan oppleve mestring ved hjelp av aktiv bruk av språket.

En konkret eksempel på dette kan være å arbeide med digitale oppgaver som er tilgjengelig på internettsider til læreboka:

        

    

Eller arbeide med digitale prosjekter som for eksempel animasjonsfilmer, lydopptaker, og mye mer. 

Delemne:  Tankekart som tenkeverktøy

Tankekart er et verktøy som de fleste elever har en forhold til. Siden de første skoleårene har barna erfaring med organisering av ideer og tanker. Tankekart blir brukt allerede på barnehage, ofte for å organisere og synliggjøre barnas tanker på en enkelt måte. Organiseringer av barnas ideer kan bidra til forståelsen og hjelpe til med hukommelsen. Et eksempel på dette er aktiviteten til Klepp og friluftsbarnehage om vennskap: på dette eksempelet ser vi hvordan barnehagepersonalet bruker 

tankekart for å organisere barnas ytringer i en

plakat. Dette vil væare med på å skape barnas

medvirkning i barnehagen.

Det finnes flere digitale verktøy for å lage tankekart, mange er nevnt i DKL leksjoner. Jeg kan nevne andre som evner seg for iPad bruk, som for eksempel iThoughtsHD eller popplet lite i gratis versjon. Ved hjelp av tankekart kan ungene forstå og huske bedre begrepene. 

Her er et eksempel på et enkelt tankekart med iThoughtsHD , som kan bidra til læring ved lesning.

Sammensetning av bilder og bokstaver gir barna økte assosiasjoner. Dette er med på å konkretisere abstrakte begreper, som er bokstavene for ungene. Elevene lærer også å sette i orden visuelle inntrykk  

og assosierer de til bokstavene.  Jeg viser også et eksempel med Popplet:

”Tankekart er en god måte for barn å lære begreper på da man får begrepet presentert både visuelt og auditivt. Dette er med på å gi barna flere assosiasjoner til begrepet og dermed større forståelse av det”. (http://rfl.iktsenteret.no/blogg/tankekart-i-barnehagen)

Kilder:

http://www.minstemme.no/faglige-ressurser/tankekart

http://rfl.iktsenteret.no/blogg/tankekart-i-barnehagen

Sosiale medier

Sosiale medier er samlingen av alle eksisterende plattformer til online sosiale samhandlinger. Disse plattformene er sammensatt av individer som har en viss tilknytting til hverandre, og som søker etter et felles mål: sosialisering. Skoleelevene har enkelt og kontinuerlig tilgang til sosiale medier, til det de gjør bruk av multimodale verktøy som datamaskiner, mobiltelefoner, iPod, iPad.

Ungdommene bruker disse verktøyene daglig til de fleste kulturelle aktivitetene de er opptatt av, som lesing, musikk, video, spill, foto, telefoni og ikke minst digital sosialisering. Dette gjør at ungdommene bruker en stor del av dagen på å betjene multimodale verktøy. På grunn av en slik høy digitalaktivitet, mange av dem ofte når en ”automatisert og ubevist kompetanse som bør kunne utnyttes sterkere i flere av skolens disipliner” ( Otnes, 2009:21)

Skolens rolle

Alle oss lærerne er mer eller mindre kjent med lærerplanens direktiver i forhold til digital kompetanse i fagene. Det som er utfordringen for oss er, hvordan skal læring i digital kompetanse forankres i læreplanen. Bruk av sosiale media i skole sammenheng reppresenterer en mulighet som kan bidra til digital kompetanse hos elevene. ”Å være digital i fagene i dag i stor grad handler om å være på nettet…Det handler for eksempel om å kommunisere på nettet, å lage kollektive tekster på nettet” (Otnes, 2009:17).

Skolen skaper ikke tendens i dagens samfunn. Samfunnsendringer er for mange og er for raske, for å kunne inkluderes kontinuerlig i skolereformen. Til tross for dette, tror jeg at vi lærere kan tilpasse våres læringsstrategier til dagens ungdommer. Vi lærere kan bevisgjøre bruk av sosiale media som verktøy til faglig kunnskapsløfte. Dessuten ved bruk av sosiale media, kan vi utnytte til læring noe som har en enorm tiltreknings fasinasjon hos elevene.

Gjennom en integrering av sosiale media i skolen, har vi også muligheten til å lære ungdommene om trygg nettbruk og respekt for personvern. Dette bør selv forsvære integreringen av sosiale media i skolearbeid.  

HENSYN TIL PUBLISERING

Hensyn til publisering

Datatilsynet skriver i et veiledningshefte om bilder av barn på nett, at alt vi gjør er i beste mening. Dette er selvfølgelig et ironisk utsagn. Dette kan være en måte for å vekke oppmerksomhet over et stort problem. Publisering av bilder av barn i det som voksne oppfatter som uskyldige og morsomme situasjoner, kan representere en fare for barnas integritet. Barna er individer som er avhenging av voksnes fornuft i forhold til publisering av bilder. Vi må respektere barn og ungdoms integritet, rett til privatliv og selvbestemmelse. Digitalisering og bildedeling har gitt nye utfordringer i forhold til dette temaet. Alt vi legger ut på nettet kan blir lagret, manipulert og misbrukt på mange måter. ” I en slik situasjon er det helt avgjørende at vi vet hva vi gjør, og at vi setter grenser” (Lovdata.no).  Jeg synes at vi som lærere, er pliktig til å formidle for elevene våres en ansvarlig og korrekt måte å behandle bilder og bildedeling på. I følge av datatilsynets, den kategorien som vokser raskest, er imidlertid de beslagene som består av bilder som barna har
produsert selv og lagt ut.
 Jeg synes at bevisstgjøringen hos ungdom om sakens alvorlighet er sentralt i dette temaet. Jeg selv har opplevd at elevene prøver å ta bilde av meg med mobil mens jeg underviser.

Kilde: Datatilsynet (2011) I beste mening - Bilder av barn på nett [internett]: http:// www.datatilsynet.no/Sektor/Skole-barn-unge/Bilder-av-barn-pa-nett/. 

REGNEARK

Regneark

Som språklærer må jeg innrømme at jeg ikke har brukt mye regneark i undervisningen. Derimot i samfunnsfag opplæring på videregående er regneark veldig aktuelt. I følge læreplansmåler skal elevene blant annet lære om privat økonomi, om arbeid og om næringsliv. Det er i dette fagområdet at bruk av digital regneark er mest aktuelt. Elevene i videregående er godt kjent med Excel og Calc (OpenOffice kalkulasjonsprogram). Dette gjør det veldig lett for meg å arbeide med emne selv med lite kunnskap i matematikk.

En av kompetansemålene i samfunnsfag er ar at elevene skal kunne: ”rekne ut inntekter, planleggje pengeforbruk i ein familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere korleis sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi” (læreplan i samfunnskfag).Jeg synes at det kan være vanskelig for en 16 års gammel ungdom å regne ut pengeforbruk i en familie, jeg starter derfor med å få elevene til å reflektere over egen pengeforbruk. Da bruker jeg som oppgave å få elevene til å sette opp en budsjett på egen pengeforbruk. Dette er starten på elevenes tilnærming til en bevisgjøring av egen økonomi. Å arbeide med digital regneark for planlegging av privat økonomi, kan virke abstrakt for ungdommene som er vant til å bo hos foreldrene og som ikke disponerer penger.