Her har jeg endret kontrasten og økt lyspunktene. Jeg har også økt eksponeringen. Jeg har økt fargemetning for å få frem grønnfargen og jeg har redusert temperaturen. Til slutt har jeg plassert eplet til høgre hjørne.

Apple / Manzana / Mela / Omena

Dette er det originale bildet

FØRSTE INNLEVERING

Første innlevering: Samskriving.
Min gruppe og jeg har i flere dager samarbeidet om en felles tekst. Samskriving har vært en positiv opplevelse. Vi har fordelt deler av teksten som hver enkelt skulle skrive om. Jeg har skrevet om kommunikasjonen mellom læreren og elevene.

Aktivitetssystem for prosjektet

Hvordan organisere eller systematisere elevenes arbeid, er en viktig og nødvendig faktor for å nå prosjektarbeidsobjektet.  Elevenes forståelse om oppgavens måloppnåelse, kan bli oppfattet annerledes enn lærerens intensjoner. ”Elevenes forståelse av objektet vil være preget av deres relasjoner til lærere og medelever, deres erfaringer, deres sosiale og kulturelle bakgrunn, motivasjon og ambisjoner”. Hauge (2007, s.96)

Derfor er det viktig at som første steg i arbeidsorganiseringen, vurderer læreren og tilpasser elevgruppenes sammensetning. Dette foresetter at lærerne kjenner elevene sine og deres primisser. Lærerne skal da dele klassen i flere kjernegrupper, som skal arbeide med prosjektet mot en felles resultat.

Gruppene skal kunne samarbeide i flere situasjoner enn bare klassen samlet i samfunnsfagtimene. Dynamikken i gruppearbeid kan være med å stimulere interesse og motivasjonen hos elevene. ”Et aktivitetssystem er ikke uttrykk for en statisk modell der vi presser terrenget inn i en støpeform”. Hauge (2007, s. 97). Dagens elever er vant til å samhandle i forskjellige sosiale fora, som påvirker dem inne og utenfor skolen. Disse samspillene kan danne spenninger mellom læreren og elevene. Hauge påstå i et ”caseeksempel” at kommunikasjonen mellom lærereren og elevene er ”det sentrale samspillet i aktiviteten som oppstår når læreren inviterer elevene inn i en nettdiskusjon om forpliktede relasjoner”. Hauge (2007, s. 99)

På grunn av dette kan det oppleves hvor viktig det er at elevene og læreren har en god kommunikasjonsrutine. Å opprette et nettbasert diskusjonsforum som en integrerende del av prosjektet, bør gjøres. Teknisk sett finnes det flere muligheter, det kan for eksempel brukes forumfunksjonen i fagets rom på Fronter, det kan også brukes Twitter, eller en spesielt dannet oppgavegruppe på Facebook og til og med et krets i Google+. Valget om hvilket kommunikasjonssystem som skal brukes, bør involvere elevmedvirkning.   

Gjennom forumsdiskusjonen vil læreren og elevenes objekt til prosjektarbeidet møtes og konfronteres. Dette gir læreren økt mulighet til å kjenne elevens oppfatning av prosjektets oppnåelsesmål, arbeidsmetodene de setter i bruk, samarbeid mellom elevene, og eventuelle andre forhold. Læreren og elevene kan øke muligheten for samspill på tvers av tid og rom til rådighet. Å være deltakende i et diskusjonsforum, bør være en av prosjektets arbeidskrav. Læreren skal lede prosjektet, samtidig som han bruker elevenes erfaringsgrunnlag av sosiale digitalmedia som ressurser. Å skape dynamikk og variasjon i elvens læringsprosess, betyr ikke å dempe lærerens rolle. Erstad oppfatter det som sentralt i lærerrollen, å bruke elevenes erfaringsgrunnlag som ressurs, samtidig ha et kritisk perspektiv som kan skape økt erkjennelse, innsikt og refleksjon hos eleven i deres forhold til IKT. Erstad (2005, s.227).

Diskusjonsforumet vil være for prosjektarbeidet en uttrykkshandligs åpen arena, også mellom kjernegruppene. Gjennom digital kommunikasjon har elevene muligheten til samhandling på tvers av gruppene. Vygotsky i sitt studie av menneskenes høyere psykologiske prosesser, fremhever en sosial dimensjon i den mellommenneskelig kommunikasjonen. Bråten (1996, s.21). Vygostsky fokuserer på sosiokulturelle aktiviteter, noen av de prosessene hvor barn formidler flest prosesser som ved å bruke språket, både muntlig og skriftlig, telle og tegne. Etter at individene har internalisert slike høyere psykologiske prosesser gjennom samspillet med andre, (sosialisering) bygger det videre sin egen indre verden. Vygotsky undertegner også at individets psykologiske utvikling avhenger av den historiske tidsepoke den finner sted i. Bråten (1996, s.23). Vi kan dermed tenke at i det digitaliserte samfunnet vi befinner oss i, er mellommenneskenes samhandling også svært påvirket av dagens teknologi.

Vi lærerne opplever stadig mer at elevene er storbrukere av teknologien, som en naturlig integrert del i deres liv. Nettsamfunn av alle typer og varianter har blitt en integrert del av ungdommenes daglige sosialisering. Behov for å kommunisere med hverandre i alle tider og sammenheng, er et utbredt fenomen. Gjennom et diskusjonsforum, kan læreren i praksis utnytte digital kommunikasjon og sosial digital samhandling i læringsprosessen.   

Bråten Ivar, (1996) Vygotsky i pedagogikken. Gjøvik Trykkeri AS: Cappelen Akademisk Forlag as.

Hauge, T. E., Lund, A. og Vestøl, J. M. (2007) Undervisning i endring. IKT, aktivitet, design. 2. oppl., 2008. Oslo: Abstrakt forlag AS.