HENSYN TIL PUBLISERING

Hensyn til publisering

Datatilsynet skriver i et veiledningshefte om bilder av barn på nett, at alt vi gjør er i beste mening. Dette er selvfølgelig et ironisk utsagn. Dette kan være en måte for å vekke oppmerksomhet over et stort problem. Publisering av bilder av barn i det som voksne oppfatter som uskyldige og morsomme situasjoner, kan representere en fare for barnas integritet. Barna er individer som er avhenging av voksnes fornuft i forhold til publisering av bilder. Vi må respektere barn og ungdoms integritet, rett til privatliv og selvbestemmelse. Digitalisering og bildedeling har gitt nye utfordringer i forhold til dette temaet. Alt vi legger ut på nettet kan blir lagret, manipulert og misbrukt på mange måter. ” I en slik situasjon er det helt avgjørende at vi vet hva vi gjør, og at vi setter grenser” (Lovdata.no).  Jeg synes at vi som lærere, er pliktig til å formidle for elevene våres en ansvarlig og korrekt måte å behandle bilder og bildedeling på. I følge av datatilsynets, den kategorien som vokser raskest, er imidlertid de beslagene som består av bilder som barna har
produsert selv og lagt ut.
 Jeg synes at bevisstgjøringen hos ungdom om sakens alvorlighet er sentralt i dette temaet. Jeg selv har opplevd at elevene prøver å ta bilde av meg med mobil mens jeg underviser.

Kilde: Datatilsynet (2011) I beste mening - Bilder av barn på nett [internett]: http:// www.datatilsynet.no/Sektor/Skole-barn-unge/Bilder-av-barn-pa-nett/. 

REGNEARK

Regneark

Som språklærer må jeg innrømme at jeg ikke har brukt mye regneark i undervisningen. Derimot i samfunnsfag opplæring på videregående er regneark veldig aktuelt. I følge læreplansmåler skal elevene blant annet lære om privat økonomi, om arbeid og om næringsliv. Det er i dette fagområdet at bruk av digital regneark er mest aktuelt. Elevene i videregående er godt kjent med Excel og Calc (OpenOffice kalkulasjonsprogram). Dette gjør det veldig lett for meg å arbeide med emne selv med lite kunnskap i matematikk.

En av kompetansemålene i samfunnsfag er ar at elevene skal kunne: ”rekne ut inntekter, planleggje pengeforbruk i ein familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere korleis sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi” (læreplan i samfunnskfag).Jeg synes at det kan være vanskelig for en 16 års gammel ungdom å regne ut pengeforbruk i en familie, jeg starter derfor med å få elevene til å reflektere over egen pengeforbruk. Da bruker jeg som oppgave å få elevene til å sette opp en budsjett på egen pengeforbruk. Dette er starten på elevenes tilnærming til en bevisgjøring av egen økonomi. Å arbeide med digital regneark for planlegging av privat økonomi, kan virke abstrakt for ungdommene som er vant til å bo hos foreldrene og som ikke disponerer penger.

LYD

Dette kapittelet om lyd er virkelig spennende og utfordrende! Som det er godt kjent nå, er jeg fremmedspråklærer, og i faget mitt er lyd et sentralt emne. Elevene skal få opplæring i skriftlig og muntlig språk. De skal også vurderes skriftlig og muntlig. Til tross for at de bare får én karakter i faget, kan de bli vurdert med muntlig eksamen i ungdomskolen, med skriftlig eller muntlig i videregående skolen og med skriftlig og muntlig som privatister. Det er derfor lyd er en veldig viktig ressurs i opplæringen.

Lydfiler som inneholder autentiske dialoger, blir brukt i lytteprøvene på muntlig eksamen. Også internett sidene til tekstbøkene, og digitale bøker bruker lydfiler. Vi kan derfor se en markant endring på dette området, i forhold til en gammel tradisjonell vurdering. Det blir stilt krav til elevene om å forstå autentisk talemåte i språkområdet. Det er ikke lenger nok at elevene tolker uttalen til sin egen lærer, de må kunne oppfatte også autentiske og realistiske samtaler mellom personer fra språkområdet.

”Som det ligger i betegnelsen digitale læringsressurser, er det snakk om utvikle ressurser for å stimulere og utvikle elevenes læring, som regel med skole og utdanning som primære siktemål for bruk” (Erstad, 2010: 123). Det Erstad skriver her gjenspeiler den utviklingen digitale lydressurser har hatt i skolen. Elevene som opplever autentiske lydkilder blir stimulert og tilnærmet til språket i høyeste grad.

Jeg vil også nevne bruken av elevenes egne opptak som eksempel på arbeidsområde i forhold til digitale lydfiler.  På mange skoler eksisterer språklabben enda, men jeg er overbevist om at den vil forsvinne en dag. Ved bruk av egen datamaskin og dataprogrammer som for eksempel Audacity, kan elevene ta opp egen stemme. De kan høre på egen uttalelse, de kan dele filene med medelever eller læreren. Alt dette med den fordelen at aktivitetene ikke behøver å begrenses til skoletiden.

Derfor mener jeg at elevene har de samme og helst enda flere øvingsmuligheter enn med språklabben. Erstad påstår i hans bok om digital kompetanse i skolen at IKT til dels er med på å endre premissene for tradisjonelle aktiviteter i skolen. Han påstår også at ”kommunikasjonsmulighetene ut mot verden utenfor skolestua og informasjonstilgangen gjennom bruk av internett”. (Erstad, 2010:107)

Jeg har brukt en del lydopptaker som oppgaver og vurderingsaktiviteter. I arbeidet med digitale oppgaver som inneholder bruk av bilde og lyd, har elevene mine vist stort engasjement.

Her er et eksempel på en lydfil som kan deles med elevene. Videoopptaket er tatt fra nyhetene med programmet Jing og Snagit og lastet up til Screencast.com.

http://www.screencast.com/t/rCcsXfQRLMf

Kilde:

Erstad O. (2010)"Digital kompetanse i skolen". Oslo.Universitetsforlaget 

Digitale bilder

Bilder som støtter undervisning er en uunnværlig ressurs i fremmedspråk læring. Bøker i fremmedspråk illustrerer situasjoner, historier, personer, landskaper og ting fra språkområdet. I opplæringen skal elevene lære å kommunisere i en verden som er fjern for dem. En verden som kan være veldig forskjellig og ukjent for elevene. Derfor er mediene et hjelpemiddel som kan presentere en ukjent mangfoldighet for elevene, og samtidig gjøre det levende og autentisk. Digitale bilder gir elevene muligheten til å lære om andres kulturer, sammenligne med sin, og ikke minst uttrykke egne erfaringer med kreativitet. Med bruk av digitale bilder kan lærer variere undervisnings aktiviteter og evalueringen forbi bøkenes begrensinger.

Med denne oppgaven om digitale bilder, presenterer jeg et eksempel på undervisnings aktivitet som jeg har brukt med gode resultater. Jeg og elevene skaper en figur, eller velger en kjent tegneseriefigur. Vi skal gi figuren en personlighet, et navn, nasjonalitet, alder og familie. Figuren kan bli brukt gjennom et helt skole år. Den kan reise, oppleve diverse situasjoner, bli kjent med folk, osv. Elevene skal ved hjelp av manipulerings muligheter lage bilder hvor de skal plassere figuren. Det vil virke som om de selv konstruerer et liv for figuren. Dette kan bli brukt for å behandle grammatikk eller for å vandre gjennom språksområdets landskap. Elevene kan bruke egne bilder for å uttrykke egne erfaringer, eller søke på internett etter bilder fra språksområder som de aldri har sett, og ligger langt fra Norge.

Jeg synes at når jeg legger til rette mitt arbeidsprosjekt for elevene, opplever de muligheten for å uttrykke egne erfaringer preget av egne kulturelle bakgrunner. Elevene får muligheten til å tilnærme seg til språklæringen gjennom en utviklingsprosses, hvor de selv er med på å bestemme tilforming og personlighet til deres figur. Figuren kan gjenspeile elevene selv og deres sosiokulturelle verden. Intensjonen bak et slikt arbeid, er det å skape et behagelig arbeidsmiljø, hvor elevene i samhandling med hverandre og ledet av meg, veksler ideer, inntrykk, og utvikler deres språklige kapasiteter.

Læring er et sosialt fenomen som skjer i en sosial situasjon, og både språk og sosiale forhold bidrar til å utforme kunnskapen (Imsen: 36). Når Imsen drøfter Lev Vygodtsky sine pedagogiske teorier, legges det vekt på hans påstand om at all læring er et resultat av en gjensidig påvirkning mellom individet og miljøet han lever i eller kommer i kontakt med. Vygodtsky kritiserte skolen som påførte elevene en deskriptiv kunnskap, uavhengig av konteksten som kunne virke nært elevenes sosiokulturelle virkelighet. I språklærings sammenheng kunne dette tolkes som læring av grammatikk, semantikk eller syntaks kontekstisolert. Det jeg ville kalle læring gjennom ”pugging”, en passiviserende aktivitet som ikke fører til læring. Vygodtsky sier at ungene utvikler seg i en tilpasningsprosess til miljøet de får stimuli fra.

Figuren min er Mafalda, en veldig kjent argentinsk tegneseriefigur. Ved hjelp av Pikasa og Gimp, beskriver jeg Mafalda og sender henne på reise mellom Madrid og Frankrike, til Kristiansund og Ålesund, og til slutt ender figuren inni et eple. Jeg bruker digitale bilder for å forklare vanskelige grammatiske regler på en levende og morsom måte som kan tiltale elevene, og som kan øke interessen for faget. 

Kilder

Imsen, Gunn. (1998). Elevenes verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Tano Aschehoug AS

Her har jeg endret kontrasten og økt lyspunktene. Jeg har også økt eksponeringen. Jeg har økt fargemetning for å få frem grønnfargen og jeg har redusert temperaturen. Til slutt har jeg plassert eplet til høgre hjørne.

Apple / Manzana / Mela / Omena

Dette er det originale bildet

FØRSTE INNLEVERING

Første innlevering: Samskriving.
Min gruppe og jeg har i flere dager samarbeidet om en felles tekst. Samskriving har vært en positiv opplevelse. Vi har fordelt deler av teksten som hver enkelt skulle skrive om. Jeg har skrevet om kommunikasjonen mellom læreren og elevene.

Aktivitetssystem for prosjektet

Hvordan organisere eller systematisere elevenes arbeid, er en viktig og nødvendig faktor for å nå prosjektarbeidsobjektet.  Elevenes forståelse om oppgavens måloppnåelse, kan bli oppfattet annerledes enn lærerens intensjoner. ”Elevenes forståelse av objektet vil være preget av deres relasjoner til lærere og medelever, deres erfaringer, deres sosiale og kulturelle bakgrunn, motivasjon og ambisjoner”. Hauge (2007, s.96)

Derfor er det viktig at som første steg i arbeidsorganiseringen, vurderer læreren og tilpasser elevgruppenes sammensetning. Dette foresetter at lærerne kjenner elevene sine og deres primisser. Lærerne skal da dele klassen i flere kjernegrupper, som skal arbeide med prosjektet mot en felles resultat.

Gruppene skal kunne samarbeide i flere situasjoner enn bare klassen samlet i samfunnsfagtimene. Dynamikken i gruppearbeid kan være med å stimulere interesse og motivasjonen hos elevene. ”Et aktivitetssystem er ikke uttrykk for en statisk modell der vi presser terrenget inn i en støpeform”. Hauge (2007, s. 97). Dagens elever er vant til å samhandle i forskjellige sosiale fora, som påvirker dem inne og utenfor skolen. Disse samspillene kan danne spenninger mellom læreren og elevene. Hauge påstå i et ”caseeksempel” at kommunikasjonen mellom lærereren og elevene er ”det sentrale samspillet i aktiviteten som oppstår når læreren inviterer elevene inn i en nettdiskusjon om forpliktede relasjoner”. Hauge (2007, s. 99)

På grunn av dette kan det oppleves hvor viktig det er at elevene og læreren har en god kommunikasjonsrutine. Å opprette et nettbasert diskusjonsforum som en integrerende del av prosjektet, bør gjøres. Teknisk sett finnes det flere muligheter, det kan for eksempel brukes forumfunksjonen i fagets rom på Fronter, det kan også brukes Twitter, eller en spesielt dannet oppgavegruppe på Facebook og til og med et krets i Google+. Valget om hvilket kommunikasjonssystem som skal brukes, bør involvere elevmedvirkning.   

Gjennom forumsdiskusjonen vil læreren og elevenes objekt til prosjektarbeidet møtes og konfronteres. Dette gir læreren økt mulighet til å kjenne elevens oppfatning av prosjektets oppnåelsesmål, arbeidsmetodene de setter i bruk, samarbeid mellom elevene, og eventuelle andre forhold. Læreren og elevene kan øke muligheten for samspill på tvers av tid og rom til rådighet. Å være deltakende i et diskusjonsforum, bør være en av prosjektets arbeidskrav. Læreren skal lede prosjektet, samtidig som han bruker elevenes erfaringsgrunnlag av sosiale digitalmedia som ressurser. Å skape dynamikk og variasjon i elvens læringsprosess, betyr ikke å dempe lærerens rolle. Erstad oppfatter det som sentralt i lærerrollen, å bruke elevenes erfaringsgrunnlag som ressurs, samtidig ha et kritisk perspektiv som kan skape økt erkjennelse, innsikt og refleksjon hos eleven i deres forhold til IKT. Erstad (2005, s.227).

Diskusjonsforumet vil være for prosjektarbeidet en uttrykkshandligs åpen arena, også mellom kjernegruppene. Gjennom digital kommunikasjon har elevene muligheten til samhandling på tvers av gruppene. Vygotsky i sitt studie av menneskenes høyere psykologiske prosesser, fremhever en sosial dimensjon i den mellommenneskelig kommunikasjonen. Bråten (1996, s.21). Vygostsky fokuserer på sosiokulturelle aktiviteter, noen av de prosessene hvor barn formidler flest prosesser som ved å bruke språket, både muntlig og skriftlig, telle og tegne. Etter at individene har internalisert slike høyere psykologiske prosesser gjennom samspillet med andre, (sosialisering) bygger det videre sin egen indre verden. Vygotsky undertegner også at individets psykologiske utvikling avhenger av den historiske tidsepoke den finner sted i. Bråten (1996, s.23). Vi kan dermed tenke at i det digitaliserte samfunnet vi befinner oss i, er mellommenneskenes samhandling også svært påvirket av dagens teknologi.

Vi lærerne opplever stadig mer at elevene er storbrukere av teknologien, som en naturlig integrert del i deres liv. Nettsamfunn av alle typer og varianter har blitt en integrert del av ungdommenes daglige sosialisering. Behov for å kommunisere med hverandre i alle tider og sammenheng, er et utbredt fenomen. Gjennom et diskusjonsforum, kan læreren i praksis utnytte digital kommunikasjon og sosial digital samhandling i læringsprosessen.   

Bråten Ivar, (1996) Vygotsky i pedagogikken. Gjøvik Trykkeri AS: Cappelen Akademisk Forlag as.

Hauge, T. E., Lund, A. og Vestøl, J. M. (2007) Undervisning i endring. IKT, aktivitet, design. 2. oppl., 2008. Oslo: Abstrakt forlag AS.

Til gruppe 6

Hei gruppe 6!

Er dere klare til samskriving til første innlevering?

på studietur i Spania.